En ung og selverklært jihadist har denne uken skapt furore i media da han advarte om et 11. september på norsk jord i sin appell under den siste karikatur demonstrasjonen i Oslo.

Dagen etter går han ut med støtte til drap på homofile fordi det er straffen han mener de fortjener. Her ble det referert til en steining av en angivelig homofil mann i Somalia.

Dette er hva en av initiativtakerne til demonstrasjonen mot publiseringen av noen, i beste fall, litt rare tegninger, kan tillate seg å si om sine medmennesker.

Det eneste mannen oppnår med sine ekstreme uttalelser er å marginalisere seg selv og den lille gruppen av likesinnede han er en del av. At han velger en usmakelig konfrontasjonslinje i retorikken sin, vil jo selvsagt også gi noen på den andre siden politisk spillerom til å røre mer i denne svarte gryten.

Dagbladet.no forteller i dag om at de oppsøkte mannen for et intervju, men måtte returnere med uforrettet sak og drapstrusler.

Det er betimelig å stille spørsmålet om hva denne mannen gjør i Norge?

Det blir et stort paradoks når mennesker som kommer til Norge og benytter ytringsfriheten vi har til det ekstreme, kan se ut til å egentlig ønske å omskape landet som har tatt i mot dem til det regimet de forlot.

Mer skremmende blir det når 2. generasjons innvandrere står frem med ekstreme holdninger og synspunkter. Da snakker vi mennesker som har vokst opp i trygge, om enn ikke perfekte, Norge. Hvor gikk det i tilfelle galt på veien?

Etter opplysninger på VG.no i dag, reiser han denne uken tilbake til Saudi Arabia for å fortsette sine sharia-studier der. Jeg håper for hans del at han kommer mer i kontakt med den virkelige essensen i sin egen religion. Uavhengig av utfallet på dette håper jeg også at han blir værende der. For godt.

For det kan jo ikke være noe bra å bo i et land hvor en avskyr demokratiet og ytringsfriheten og alle de vantro og de frafalne en har rundt seg her.

I Norge har vi hatt vår del av kristne mørkemenn. Det siste vi trenger er nye religiøse mørkemenn som fortsatt befinner seg i middelalderen med sine forskrudde og forkvaklete oppfatninger.

Forstanderen i Det islamske forbundet kaller i dag mannen for umoden. Jeg synes det er alt for mildt.

Denne mannen som ikke evner å se hvor virkelig hardt han møter seg selv i døren er ingen jihadist, men en ekte jihadust.

Det har vært stor pågang av kommentarer, hvorav flesteparten har flagget tildels ekstreme meninger. Jeg støtter ytringsfriheten og vår rett til å si vår mening fullt ut. Men jeg føler at ved frislepp her, så vil det resultere i en potpurri av hat, eder og galle som går på tvers av det jeg forsøker å formidle. Jeg ønsker ikke å drive sensur pr henvendelse og har derfor fjernet muligheten for å legge inn kommentarer her. Takk for alt positivt engasjement.