livet men hvordan leve det
En liten påminnelse om Personvernet
Hei Knut Storberget!
Kan ikke se å ha mottatt svar fra deg på min søknad som oversendt pr 7/5-09. Nå hadde jeg kanskje ikke ventet det heller da, siden det ikke var en ordentlig og formell søknad, men mer et forsøk på å (forhåpentligvis) få åpnet dine og andre politikeres øyne for hva som skjer i Norge nå og følgene dette kan ha for vårt personvern. Noen medier fattet dog interesse for søknaden, så jeg har kanskje klart å åpnet noen øyne med den allikevel.
Hvem er så jeg som freidig nok insinuerer at du og de andre politikerne faktisk sover litt i timen nå? Jeg er en helt vanlig mann som bruker stemmeretten min ved hvert eneste valg. Jeg er i full jobb og har familie. For å være helt ærlig så har jeg egentlig ikke tid til å sitte å skrive e-poster til deg og andre maktpersoner i en sak som dere burde tatt fatt i for lenge siden. Men så lenge dere ikke synes å høre og reagere, ser jeg det som min plikt å fortsette med maset mitt. Dette er dessuten så viktig at jeg bare må bruke den tiden som trengs.
For jeg er fortsatt meget bekymret over:
- At en privat aktør, med udiskutable økonomiske interesser i sin egen etterforskning, siden 2006 har hatt en konsesjon som tillater denne å overvåke og logge nordmenns aktiviteter på internett, og ikke minst kan bruke dette som grunnlag for å bygge sine egne sivile rettssaker. (Det du hører i det fjerne er alarmklokker som ringer høyere og høyere, en trenger ikke en gang være utdannet jurist for å se at dette ikke er spesielt bærekraftig ift rettsstaten.)
- At Post- og Teletilsynet vedtar at en bredbåndsleverandør skal utlevere sensitive personopplysninger til den private aktøren, at tilsynets direktør Willy Jensen i det ene øyeblikket uttaler at ”han ønsker å sette en stopper for anarki og små og store skurker” på internett og i det neste øyeblikket hevder at dette er et enkeltvedtak som ikke skaper presedens på noen måte.
- At Datatilsynet ennå ikke (pr 10/6-09) har sagt et klart nei til en forlengelse av den midlertidig konsesjonen og et enda klarere nei til en eventuell varig konsesjon for den private aktøren.
Men det som bekymrer meg mest er at Datatilsynet siden 2006 har ønsket deg og dine kolleger på Stortinget på banen i forhold til den konsesjonen som Simonsen Advokatfirma DA da ble tildelt, og de har også etterlyst dere i påfølgende år ved fornyelser av (den foreløpige midlertidige) konsesjonen. Dette for at dere skal gjøre jobben deres og sette dere inn i saken og diskutere og debattere følgene det hele kan ha for vårt personvern på høyeste mulige politiske nivå, og kanskje også gi noen meget viktige politiske signaler om hvilket Norge dere folkevalgte ønsker vi skal ha i årene fremover.
Men fra Løvebakken er det bare stille. Og det er faktisk mer enn bekymringsverdig, det er rett ut skremmende når en tenker på hvor viktig dette er for rettsstaten Norge.
Jeg forlanger ikke at du inntar et standpunkt her og nå, men jeg ønsker å høre om du kan være villig til å se på hvordan det står til med personvernet vårt i 2009, ikke minst i lys av det som skjer i forbindelse med overnevnte punkter. Jeg ber deg tenke over om det er en bra ting at private aktører som ikke er uavhengige på noen måte får tildelt konsesjoner for å overvåke nordmenns aktiviteter på nettet eller andre steder. Jeg ber deg også vurdere om et privat politi, med eller uten økonomiske interesser, virkelig er en bra løsning for vårt ordentlige politietat og deres tilsynelatende vedvarende ressursmangel. Min oppfordring er at du gjerne snakker med mer enn en ekspert i denne saken og er med på å løfte dette opp på høyeste mulige politiske nivå.
Kan du være villig til å gjøre det?
En aktør som har fått en konsesjon til å overvåke kan gjerne si: ”Det er kun de kriminelle som trenger å frykte dette, vanlige lovlydige borgere kan bare slappe av”. Det er helt feil. Overvåkingen rammer ikke kriminelle, for de forsøker bare å finne nye og lure måter å unngå jegerne på. Dermed er det nettopp den vanlige og lovlydige borger som blir rammet av overvåkingen og ikke den som velger å bryte loven.
”Bare vissheten om at noen kan lete seg fram til dine kontakter og dine bevegelser, både i det fysiske rommet og på Internett, kan være nok til å hemme borgere i utøvelsen av sine friheter til å samles, til å ytre seg og til å søke opplysninger.”
Utdrag fra NOU 2009 1: Personvern i det digitale samfunnet
”Da ville vi slippe å gå veien om politi eller domstol, noe som ville gjort jobben vår betraktelig enklere.”
Advokat Espen Tøndel i Simonsen Advokatfirma DA til Dagens Næringsliv i 2006:
http://www.nrk.no/musikk/1.863445
Hører fra deg.
Mvh,
Yngve Eide